lowbanner
   [Siste Kobberstikk]    [Kunstner og opfinder]

Siste stikk for kobberstikket

Bildene minner til forveksling om raderinger skapt av fortidens store mestere. Men det er noe som ikke stemmer, noe i ansiktstrekk og holdning som peker mot dagen i dag. Jeg befinner meg ikke i et antikvariat, men i Galleri Norske Grafikere, og her kommer kunstneren strenende, en ung mann på bare 42 år.
Ut av bagasjen kommer kopperplate, nål, graverstikkel, pluss en liten lupe. verktøy brukt
av gravører på kobber i 600 år. "

Erle Mostue Bugge

-Ikke alle vet hvordan kobberstikk blir laget, så jeg tenkte at det kunne være greit med litt forklaring, sier Arild Yttri og legger ut om hvordan han ved hjelp av punkter og prikker risset i kobberet som belagt med sverte former de presise portrettene vi ser på veggen:

-Kvinnen med oppsatt hår og med perler i flettene er ingen italiensk skjønnhet fra 1400 tallet, men min kone. Portrettet er gravert på gamlemåten i kombinasjon med digitale teknikker. Første ledd i prosessen går ut på å fotografere hustru og renessansemaleriet ved hjelp avet digitalt kamera. De to fotografiene blir så flettet sammen. Dette bildet bruker jeg som skisse når jeg graverer. Fargene blir lagt på til slutt, også disse digitalt, forklarer Yttri.

Høstutstillingen.
Samme fremstillingsmåten ligger bak portrettet av Frida Kahlo som ble vist på Høstutstillingen i år. (2004 red. )Forskjellige inspirasjonskilder smelter også sammen i portrettet av Marilyn Monroe og Virginia Woolf.

-Teknikken er tidkrevende. Jeg brukte omtrent tre måneder på hvert bilde og får ikke laget flere enn maksimum fem i året. Jeg trykker 80 eksemplarer av hvert motiv.

Et mangfold af detaljer. Arrild Yttri bruker ofte sin kone som modell. Udstillingsplakaten er en forstørrelse av det lille kobberstikket til høyre “Amsone” er bildets titel. Femtilappen vises i kobberstikket som Yttri har mellom henderne.

Kunstnerens datter betrakter oss med mørke ørne. Fine hårstrå har løsnet fra hestehalen. En sovende lillebror med skinnende blankt hår på hodeputen er også med på utstillingen. Sammen med flere familiemedlemmer. Mest brukt er kunstnerens kone.

Ingen snarvei
-Kobberstikket gjør det mulig å gjenskape et mangfold av detaljer. Ikke et hårstrå behøver å gå tapt smiler Yttri. Han sammenligner gjerne faget sitt med det å spille fiolin. En dyktig fiolinist må øve og øve. Det finnes ingen snarvei for den som vil mestre et vanskelig håndverk.

-Hvorfor begynte du med kobberstikk? -Guttorm Guttormsgaard som var min lærer på Statens Kunstakademi hørte at man trengte en gravør i Norges Bank og anbefalte meg. Jeg fikk min opplæring i banken og har arbejdet der i 20 år. Jeg er takknemlig for denne tide som snart er over. Takknemlig for det tradisjonsrike håndveket som har gitt meg en fast inntekt.
- Og nå er det slutt?
- Seddeltrykkeriet skal som kjent nedlegges om få år. De fleste land i Europa trykker sine egne sedler, men i Norge skal virksomheten settes bort. I den anledning har jeg laget et nostalgisk bilde, sier Yttri. Trykket han sikter til består av en femtilapp og et portrett av ham selv mot en bakgrunn bestående av barndomsfotografier. Hadde det vært undervisningstilbud i kunsten å trykke på kobber, ville han sett med større optimisme på fagets framtid. I dag gir Statens håndverks- og kunstindustriskole i flere grafiske teknikker, men ikke i kobberstikk. På statens Kunstakademi er grafisk linje nedlagt.



   Pengemotiv. Nøklevann i Østmarka er fullt av vannliljer.
  Arild Yttri har funnet motivet til femtikroneseddelen der.

 


           (Gjengitt med tillates fra Aften posten. Takk til journalist Erle Mostue Bugge for teksten,
fotografen Stig Hansen og Aril Yttri for billedbidrag.)

 

[Home] [News] [Country Info] [Product News] [Contact Us] [Links]

© copyright 2005/07 - Nordiske Gravörmestre & CreaCon Webdesign